En vitenskapelig undersøkelse av kjennetegn ved individer som selvrapporterer identiteten “Trønder”.
Vedlegg: All innsamlet data som .csv-fil for andre forskere som vil ettergå og kvalitetssikre.
Introduksjon
Om forfatteren
Enok Moe
Adjunkt m/opprykk

Jeg definerer meg selv som Trønder. Jeg er født i Trøndelag og har bodd store deler av livet mitt her. Jeg har meninger om sodd. Jeg har hatt en ungdomstid knyttet til hjemmebrent. Jeg kommer til å spesifikt definere meg som “nordtrønder” til jeg dør selv om trøndelagsfylkene ble slått sammen i 2018 og det ordet offisielt ikke eksisterer lenger. Jeg har vært på masse konserter med både Åge Aleksandersen og Brutal Kuk, og jeg synes kanskje Terje Tysland er litt undervurdert og har fått et litt urettferdig stempel.
Problemstilling
Det er en hel pakke med klisjeer, fordommer og stereotyper forbundet med akkurat denne delen av landet, og det eneste som er konsekvent er at de er motstridende. På den ene siden har man den brautende, skrytende trønderen, på den andre siden den stille, underfundige typen; den “trege” trønderen. En gjennomgående faktor er likevel at trøndere generelt ikke blir forbundet med intelligens, hverken den brautende arketypen eller den trege.
Nasjonalpoeten Åge Aleksandersen beskrev belastningen med å bli redusert til en stereotyp i den siste singelen til bandet Prudence, “Æ e trønder æ” i 1975. Her beskriver han forventningene knyttet til identiteten “trønder” som at de skal feste hardest, være morsomme, høylytte og selvforherligende, og trekker frem prevalensen av trønderviser, trønderskrøner og trøndervitser i media som faktorer som underbygger stereotypene. Etymologien bak ordet Trønder i seg selv er at det sannsynligvis stammer fra norrønt “þrœndr” som trolig betyr “de sterke, fruktbare” [1]. Forestillingen om en stor og fysisk sterk trønder finnes fortsatt, men er bare en av mange motstridende stereotyper.
I fiksjonens verden vises også hele det nevnte spekteret.

Christopher Nielsens tegneseriefigur Hold Brillan fra den oppdiktede byen Lefsevika er blant de mest rendyrkede eksemplene på en sterk, men for det meste taus trønder som under alkoholpåvirkning fort blir – for å låne et uttrykk fra musikkensemblet Karsk Gutan – “brennvinsforbanna”. Nielsens figur blir først introdusert i tegneserien Gutta Fra Calcutta, hvor bandet i tittelen får en spillejobb på en bygdafest, men ender opp med å måtte spille “love me tender” om og om igjen hele kvelden for å ikke forarge slåsskjempen Hold Brillan. Det blir i serier om figuren tydelig at alle rundt ham som kjenner ham er livredde for å si noe feil og trigge slåsskamp fordi han kommer til å kveste dem. Han kan være både rasistisk og misogyn.

Johan Falkbergets figur Bør Børson jr. viser en annen trønderstereotyp: den pretensiøse. Så fort trønderen får makt eller rikdom skiftes personligheten, de blir opptatt av å fremstå som vellykkede, begjærer å bli beundret og begynner også i mange tilfeller å vise forakt mot de med lavere status enn dem selv. Børson drar ofte inn til “Trondhjæm” og returnerer til bygda med historier fra storbyen, legger om dialekten og snakker finere. En moderne kvinnelig versjon finner vi i komiker Lene Kongsvik Johansens figur Therés, en trøndersk kvinne med silikonpupper, blondt hår og store mengder sminke, gift med en notorisk utro hotellbaron. Therés snakker konsekvent bokmål med dårlig kamuflert aksent, men når hun blir konfrontert med livsløgnen slår hun rett over til trondhjemsdialekt. At trøndere i kondisjonerte lag prater penere og mer bokmålsnært ser man også i figurer som Jakob Margido Esps drag-figur Flettfrid Andresen fra Øvre Singsaker.

Forretningsmann Olaf Bergs diktning om sin figur Martin Kvænnavika rundt århundreskiftet er et eksempel på den skrønende og skrytende trønderen[2]. Da Bergs hjemby Steinkjer feiret hjemkomsten til Otto Sverdrup etter Nansens ekspedisjon med Fram til Nordpolen kunne figuren Kvænnavika fortelle at han hadde vært der først, med sin skute Survikjækta. Som en lokal Baron von Münchhausen kom Kvænnavika i de påfølgende årene med flere utrolige skrøner om skipet og mannskapets bragder.

Potetbonde Olaf Sand fra TV-serien The Julekalender ble av mange omfavnet som prakteksemplet på den trege, stille trønderen. Den innadvendte bonden, spilt av Ivar Gafseth, grynter bare noen enkle setninger til prat. Når han er ferdig med dagens dont trives han best i eget selskap med kabal og karsk og håper på fred fra den mye mer pratsomme kona og den ukjente overnattingsgjesten som dukket opp plutselig.
Noen andre eksempler på trønderfremstillinger:
Trond Kirkvaags “skræmmern”, som bygger på forestillingen om trønderen som en masete artigkar med brølende latter som finner humor i å skremme andre.
Harald Eias “Steinkjerbygg” fra programmet Åpen Post er veldig enkel. Han figurerer først i et Norge Rundt-innslag som en ivrig ølbrikkesamler hvis samling består av hele tre ølbrikker som alle er prikk like og alle er fra samme bar. Figuren levde videre i programmets parodi på Midtnytt, og i innslaget “Det er boka mi” hvor han kom med definisjoner på egenkomponerte ord som “arvroping” og “trøttsøling”.
Jon Øigardens drillsersjant i Trønderbataljonen fra TV-serien “Lyckliga Gatan” hyller det “harry” med trønderkultur, og populariserte klisjeer som skinnvest, bart, karsk, mokkasiner, sans for trønderrock og forkjærlighet for gatekjøkkenretten “biffsnadder”.
Klaus Joakim Sonstads figur “Odin Jensenius” er en snill sauebonde fra Namdalen som vil at alle skal være venner.
I saken “Hvem er den originale trønderske raringen?”[3] i Adresseavisen påpekes det sammensatte bildet og de motstridende stereotypene, men konklusjonen til Martin Thomassen, sosialantropolog ved NTNU er at hovedkjennetegnet er at trønderen er “rar”. Det går ikke an å bli klok på hen, grunnet de nevnte motstridende egenskapene.
Historiske trøndere underbygger også disse stereotypene. Sjøoffiseren Peter Wessel Tordenskiolds bragder på 1700-tallet ble gjenstand for myter og skrøning. Kjempen Henrik “Stor-Henrik” Brustad legemliggjorde den tause kjempen. Han ble landskjent som “verdens største mann” og ble etter hvert en attraksjon på P.T. Barnums beryktede sirkus[4]. Selv om trøndere gjennom kristentradisjon og kultursenteret på Stiklestad har omfavnet Olav “den Hellige” Haraldsson (ikke trønder) bør det også påpekes at Kalv Arnesson (trønder) som sto i front for forsvaret som nedkjempet den invaderende Haraldsson kan ses på som en arketype av den trege trønderen som selv etter at hans egne stesønner blir drept ikke tar til motstand før hans kone Sigrid pisker ham igang[5].
Skøyteløper Hjallis var kjent for sin rappkjeftede personlighet utenfor banen så vel som bragdene på isen. Fiolinist Arve Tellefsen, Øystein Dolmen og Gustav Lorentzens figurer Knutsen & Ludviksen, Skiløper Petter Northug, musikerne Åge Aleksandersen, Terje Tysland og DDE-vokalist Bjarne Brøndbo, politikere som Trine Skei Grande, Trond Giske og tidligere statsminister Per Borten er alle personligheter som har bidratt til folks oppfatning av hva en trønder er.
Det ville også vært interessant å utforske kildematerialet for å se etter ulikheter mellom hvordan trøndere fremstilles av trøndere og ikke-trøndere. Av de nevnte fiktive trønderne er Bør Børson jr. forfattet av en trønder (Johan Falkberget) selv om rollen ble popularisert av en østlending (Rolv Wesenlund). Flettfrid-skuespiller Jakob Margido Esp er trønder. Martin Kvænnavika er skrevet av en trønder (Olaf Berg). Olaf Sand blir portrettert av en trønder i den norske versjonen av The Julekalender, men spiller prikk likt som originalfiguren fra den danske versjonen. At denne stereotypen av en trønder også ble sett på som en perfekt stereotyp av en jysk potetbonde gir et hint om at enkelte av stereotypene har like mye med by og land å gjøre som det har med geografisk tilhørighet.
Problemstillingen jeg forsøker å finne ut av er hvilke klisjeer og stereotyper om trøndere som stemmer overens med virkeligheten, og ellers om det kanskje finnes noen andre samlende faktorer som er sentrale for den trønderske folkesjelen og helst også skiller trøndere fra kontrollgruppen. Jeg vil også se om det finnes noen markante skiller mellom nord- og sørtrøndere.

Graden av forskning gjort på dette spesifikke temaet fra før er vanskelig å fastslå siden søkemotoren til forskningsdatabasen idunn.no inkluderte alle instanser av mannsnavnet “Trond” i mitt søk på “Trønder”.
Oddveig Storstads rapport Sodd mellom håndverk og industri. Forestillinger om sodd (Norsk senter for bygdeforskning, 2013)[6] var en viktig inspirasjonskilde for mitt prosjekt, og skillene som der kom frem mellom trøndere og resten av landet var det som fikk ballen til å rulle.
Hypotesen min er at det finnes faktorer som identifiserer trøndersk identitet, og at blant de mer sentrale faktorene vil jeg tro jeg finner noen av de samme tendensene som Storstad fant i sin rapport, men jeg har også tro på særlig et annet matspørsmål vil vise et skille mellom trøndere og ikketrøndere, bare basert på egne observasjoner: Bearnaise på pizza.
Metode
Jeg konstruerte en enkel spørreundersøkelse med spørsmål ment for å hente ut data om holdninger og personlighetstrekk hos respondentene. Jeg la inn sorteringskategorier på responsene med kategoriene trønder/ikketrønder, nordtrønder/sørtrønder, kjønn, aldersgruppe og politisk tilhørighet. Jeg la også inn en mulig sorteringskategori med hvilken region man identifiserte seg mest med.
Jeg valgte å la respondentene selv definere hva de la i å være trønder, så i stedet for å starte med å spørre om de var født i trøndelag/bodde i trøndelag valgte jeg heller å behandle trønderskhet som en følt tilhørighet. Formuleringen ble dermed “definerer du deg selv som trønder”, og i neste spørmål kunne de som svarte ja velge å forklare om det var fødested, blodsbånd, oppvekst, nåværende bosted eller annet som førte til at de antok identiteten.
Klisjeene i spørsmålene i selve undersøkelsen baserer seg mest på mine egne selvopplevde erfaringer og populærkulturelle fremstillinger av trøndere. For å ikke bli for snever og selvsentrert ba jeg også mine følgere på det sosiale nettstedet Bluesky om å komme med forslag til klisjeer de forbant med trøndere. Her tok jeg blant annet med et foreslått spørsmål om “hvor mange par rulleski har du” og “har du større tillit til en politiker hvis hen er trønder”. Selv om jeg syntes rulleskispørsmålet var en morsom observasjon av en trøndersk klisjé, synes jeg det var litt begrensende, og omformulerte det til “hvilke skityper har du”. I spørsmålet om politikeres troverdighet tok jeg også med svaralternativ for om trøndersk identitet førte til mindre eller uendret tillit.
Google Forms ble verktøyet valgt til innsamling av respons, og svarene havner derfra i et regneark hvor jeg kan benytte formler til å hente ut og sammenligne data.
Jeg postet undersøkelsen både til mine følgere på Bluesky og min krets på facebook, og siden det gikk noen dager mellom var det lett å se hvor mange respondenter som kom fra hvert av disse nettstedene. Langt de fleste kom fra Bluesky, og dette ga også utslag i at demografien ikke var helt representativ for befolkningen. Hadde dette vært et representativt utvalg hadde SV, Rødt og MDG hatt rundt 30% av stemmene hver ved forrige stortingsvalg.

Jeg samlet inn svar fra 214 respondenter, og det statistiske grunnlaget er derfor begrenset, men etter min mening vil dette kunne fungere som en pilotundersøkelse til en mer seriøs oppfølger som også spisser spørsmålene litt mer om resultatene i denne pilotundersøkelsen er iøyenfallende nok.
Jeg fikk derimot en god spredning på respondentene i selvrapportert trøndersk identitet og ikke. 53,7 prosent av respondentene definerte seg som trøndere. Av kontrollgruppen definerte 38,3 prosent seg ikke som trøndere og 7,9 % vegret å svare. At jeg la inn muligheten for å nekte å svare på dette spørsmålet er også det første symptomet på en annen svakhet i undersøkelsen: Jeg la inn for mange tullealternativer på flere spørsmål i forsøk på å være morsom. Om dette gjør meg mer eller mindre trønder vil kanskje undersøkelsen vise.
Resultater
Holdninger til andre
Det første som er interessant er selvfølgelig hva andre deler av landet føler om trøndere og hva trøndere føler om folk fra andre deler av landet.
Respondentene som oppga at de ikke definerte seg som trøndere ble sendt til et annet del av skjemaet hvor de identifiserte seg med en landsdel og fikk så spørsmål om sine holdninger til Trøndere.

I stedet for å be respondentene rangere trøndere som mennesker på en skala fra 1-5 ga jeg dem heller fem alternativer i form av påstander
- Jeg elsker trøndere og skulle ønske jeg var en selv
- Trøndere er OK, antar jeg
- Jeg har ingen mening om trøndere
- Jeg har nok noen fordommer mot trøndere
- Forferdelig folkeslag
Det interessante med svarene her er at det er en svært liten andel (under 5%) som oppgir å hverken mene positivt eller negativt om trøndere. Det andre er hvor mange som valgte muligheten til å trykke “annet” og skrive et svar selv da muligheten bød seg. Av disse fikk jeg følgende svar:
- Har ektefelle med røtter i Trøndelag (Namdalen). Liker trøndere generelt, rangerer dem over sørlendinger og vestlendinger, rett under nordlendinger.
- Kjenner så mange trøndere at jeg ser på dem som individer
- Bedre enn bergensere
- Noen bra, noen fæle – akkurat som alle andre
- Jeg liker dem!
- Elsker trøndere, skulle ikke ønske jeg var en selv
- Kan leve med Nord-Trøndere, Sør-Trøndere bør karnøfles
- Dei er stort sett snille?
- Min eksmann er trønder
Og selv hvor mye jeg setter pris på disse fantastiske svarene og innsikten de gir må jeg nok dessverre se bort fra dem når jeg skal sammenligne de ulike landsdelene og se hvilken landsdel som liker trøndere mest og minst.

Igjen: Jeg hadde med et tullealternativ på kategorien “hvor i landet hører du hjemme?” også. I tillegg til de fire landsdelene oppkalt etter kompassretninger og Svalbard var det altfor fristende å inkludere Klappeland som alternativ. Jeg skammer meg. Men det var uansett bare to respondenter som valgte klappeland, og begge svarte midt på treet (Den ene krysset av på “annet” og skrev inn den diplomatiske “Noen bra, noen fæle – akkurat som alle andre”).
Sørlandet ser ifølge grafen ovenfor ut som at har 50% dårlige holdninger og fordommer mot trøndere, men sannheten er at jeg bare fikk inn to svar fra Sørlandet (like mange som klappeland) og det vil derfor være statistisk insignifikant.
Det som kan se ut som en trend å se videre på i en utgave av denne undersøkelsen med større antall respondenter er indikasjonene på at Vestlandet ser ut til å ha jevnt over lavest toleranse for trøndere av de kvalifiserte tre gruppene mens Østlandet ser ut til å ha flest mennesker i begge ytterpunktene, som enten elsker eller hater trøndere.
Men hvordan er det andre veien?

Her ser man altså at det er en gjensidighet i at gruppen trøndere i størst grad blir hatet av også er dem de hater mest tilbake. Trøndere er i størst grad glad i nordlendinger, et folkeslag de muligens identifiserer seg med og føler seg beslektet med i motstanden mot “søringa”. At nordlendinger er mer lunkne til trøndere har nok med at grensa for “søring” går lenger nord jo lenger nord du kommer.
Så til det store spørsmålet: Hva med holdningene til sørtrøndere blant nordtrøndere og motsatt?
I stedet for å spørre om man liker eller misliker den andre gruppen valgte jeg å stille to spørsmål: “Er det stor forskjell på Nord- og Sør-Trøndelag?” og “Ville du ha reversert fylkessammenslåinga? ” og i tilfelle det ikke var tydelig nok hva jeg egentlig spurte om var “ja”-alternativet på det første spørsmålet “Ja! Jeg blir fornærma om folk tror jeg kommer fra den andre delen.”


Kanskje overraskende for en del sørtrøndere er det nordtrøndere som i størst grad verner om identiteten sin, misliker å bli tatt for å være sørtrøndere, og skulle ønska de slapp å være i samme bås. Over 50% av de spurte nordtrønderne skulle gjerne ha reversert fylkessammenslåinga.
Gruppen som i spørsmålet om de definerte seg som nord- eller sørtrøndere svarte at de ikke gjorde forskjell på fylkesdelene er ikke overraskende positive til sammenslåinga og ser ikke forskjell på trøndere.
Her kan man også begynne å spekulere på om demografien i utvalget respondenter igjen har noe å si. I tillegg til overvekt av politisk venstreside kommer det i et senere spørsmål også frem at nesten 50% av respondentene er uinteressert i fotball, og siden lojalitet og rivalisering er vesentlig i fotballverdenen kan dette være en faktor som farger oppfatningen av andre grupper.
Personlighet
Er trønderen stille eller brautende? Jeg kunne ikke stille det spørsmålet rett frem, så jeg valgte heller å spørre ut fra hvordan omverdenen reagerer på respondenten. Spørsmålet ble altså “Blir du ofte hysja på i sosiale sammenhenger?”

Her viser det seg faktisk være en tendens til at de som identifiserer seg som trøndere faktisk er mer høylytte. Men den mest høylytte gruppen er de som ikke ønsker å oppgi om de er trøndere eller ikke, og som jeg fortsatt må ha med i statistikken fordi jeg var så dum at jeg lot det være et alternativ tre.
Det neste som er aktuelt å finne ut er selvfølgelig om hvem som er verst av nord- og sør-trøndere.

Her er det marginal forskjell. Så liten at den vil anses som statistisk irrelevant grunnet det begrensede kildematerialet.
Her vil jeg anse det som nødvendig å bryte opp kontrollgruppa også siden det er en ganske kjent stereotyp om at nettopp vestlendingene er de som bråker mest og “brautende bergenser” er et etablert uttrykk.

Dette antyder kildematerialet at ikke stemmer. Nå finnes det som sagt en mulighet for at alle brautende, høylytte vestlendinger er fotballinteresserte FrPere og KrFere og dermed underrepresentert i denne undersøkelsen, men det ser ut i disse grafene som om vestlendinger er de minst brautende og høylytte.
Den mest bråkete kategorien (avtegnet som blå i grafen) er på hele 8,7% blant trøndere, men henholdsvis 2,3% og 4,3% hos øst- og vestlendinger. Summen av de to mest bråkete kategoriene (rød og blå) er 20,9% hos trøndere, 18,6% hos østlendinger og bare 13% hos vestlendinger.
Hvordan reagerer du når en fremmed tilsynelatende prøver å sjekke opp kjæresten din? Denne tok jeg med litt på spøk og litt fordi jeg har observert alle de nevnte reaksjonene på byen i Trøndelag.

Dette handler litt om sjalusi, litt om konsekvenstenkning og impulskontroll. Jeg visste da jeg lagde spørsmålet at det kom til å være en del feilkilde her, da svaralternativene er åpne for tolkning og jeg ikke tror noen av de jeg selv har observert gjennomføre punkt b, c eller d i praksis tilhører demografien i kildematerialet. Det vil også være diskuterbart hvorvidt de fleste ville innrømmet det selv.

Her er det likevel et helt tydelig skille. Trøndere har i følge eget utsagn jevnt over vanskeligere for å holde seg unna om noen legger an på partneren deres.
Absolutt ingen svarte at de ville gått bort og dratt partneren sin vekk fra beileren. De fleste svarte at de stoler på kjæresten sin og ikke ville gjort noe. Her vil det også være relevant å ha med kjønnsfordeling på svarene.

Her har jeg siden jeg har tre variabler valgt å ikke ha med de som valgte å hverken definere seg som trønder eller ikketrønder og heller ikke de som valgte andre kjønnskategorier enn kvinne (cis og trans), mann (cis og trans) og ikkebinær.
Fordelingen er ganske jevn på tvers av kjønn og geografi mellom hvor mange som ville gått bort og synliggjort at personen som ble sjekka opp faktisk var opptatt og den lille fliken folk som ville gått til verbalt eller fysisk angrep, med unntak av at:
- menn fra andre deler av landet i større grad stoler på partnerne sine
- alle ikkebinære ikketrøndere stoler på kjæresten sin
- Interessant nok er derimot ikkebinære trøndere de som selv mener de er raskest til å gå i strupen på en mulig romantisk konkurrent.
Det var 17 av 214 respondenter som definerte seg som ikke-binære i undersøkelsen, så det er faktisk ikke insignifikant heller.
Tenke før man snakker eller ikke? Her var de fleste respondentene samstemt i at det var en god idé.

Men faktisk viser statistikken en tendens til at trøndere foretrekker å snakke først og eventuelt tenke etterpå, eller ikke i det hele tatt:

Siden det sikkert vil være noen som undrer på kjønnsfordelingen også på dette spørsmålet tok jeg en spørring i også dette datamaterialet med tre variabler.

Her ser vi samme tendensen som på forrige spørsmål. Menn og ikkebinære fra andre deler av landet rapporterer seg som mer reflekterte, mens ikkebinære trøndere og kvinner fra andre deler av landet er mest impulsive. Ikkebinære fra andre deler av landet er også her de mest reflekterte og avventende og tenker før de snakker.
Hvor selvgode og lite selvbevisste er trøndere i forhold til andre?

Her er det en tendens til at trøndere har et høyere selvbilde enn resten av landet. 27,5% mot 23% på høyeste nivå er en markant forskjell. I nedre enden av skalaen med imposter-syndrom er det tilsvarende bare 12,8% av trønderne som befinner seg, mot 15,4% av resten av befolkninga.

Dette viser seg være ganske gjengs på tvers av kjønn. Trøndere av alle kjønn har høyere selvbilde enn resten av landet. Kanskje derfor mange trøndere oppleves som bråkete og hysjes på i sosiale sammenhenger.
Er trøndere varme eller kalde i kroppen? Liker eller misliker de de kalde somrene?

De fleste trøndere befinner seg midt på treet. De svarer at de trives i Trøndelag fordi de kalde dagene gjør at man verdsetter de varme mer. Av ikke-trøndere er det både flere i kategorien som flykter til varmere strøk og i kategorien som foretrekker kalde somre. De mest forfrosne er derimot de som i første spørsmål nektet å idetifisere seg som trøndere eller ikke.
Hvis en trønder er politiker, har du mer eller mindre tillit til hen?

Ikke så overraskende gjør mange ikke forskjell på om en politiker er trønder eller ikke, og flere synes det drar ned enn at det drar opp, men de som rapporterer lavest tillit til trønderpolitikere er helt tydelig de fra andre deler av landet. 30% av trøndere stoler mindre på politikere hvis de er trøndere, mot 56% fra resten av landet.
Mat og drikke
I denne kategorien er det ganske naturlig å ha med spørsmål om sodd og karsk, jeg ville også sjekke klisjeen om lojalitet til pilsen til det lokale bryggeriet (E.C. Dahls), og en stereotyp som kanskje ikke er like utbredt: preferansen for béarnaisesaus på pizza. Dette er basert mest på egne observasjoner, men jeg kan huske å ha sett det referert til i media en eneste gang. I en gratisavis i Trondheim leste jeg for noen år siden en referanse til dette som et trøndersk fenomen, og at trøndere gjerne også uttalte navnet på sausen som “Bjarne”. Det har ikke lyktes meg å finne tilbake til denne referansen siden gratisaviser ikke blir scannet inn i nasjonalbibliotekets arkiver, så om noen kan bistå meg i å oppdrive sitatet vil jeg være takknemlig.

Svaret på dette spørsmålet overrasker ved å bekrefte klisjeen.
52% av trøndere synes béarnaise hører hjemme på pizza, mot 29% av innbyggere i resten av landet.
Og selv om vi deler opp resultatene i landsdeler ser vi at ingen av de andre regionene i landet har samme preferanse for bearnaisesaus.

Igjen er Sørlandet statistisk lite relevant siden det bare var to respondenter derfra, men begge misliker ideen om bearnaise på pizza. Ellers ser vi en klar trend i at dette ikke er like utbredt i noen annen landsdel enn trøndelag.

Den neste grafen som må hentes ut er selvfølgelig fordelingen mellom delene av fylket. Her ser vi at det er sørtrøndere som er mest glade i bearnaisesaus på pizza, bare slått av kategorien som nektet å anerkjenne forskjell på Nord- og Sørtrøndelag.
Stemmer det at Trøndere foretrekker det trønderske bryggeriet EC Dahls sin pils over konkurrentene?

Ikke nok med at over halvparten av trønderne som liker pils foretrekker Dahls (65%), trøndere er også generelt gladere i øl (13% av trøndere svarte at de ikke liker øl eller drikker alkohol, mot 22% av resten av landet). Stereotypen om lojalitet mot lokalt brygg ser ut til å holde vann. Trønderske respondenter melder også i større grad at de brygger eget øl enn de fra resten av landet.
Hva slags sodd foretrekker trøndere? Her kunne jeg selvfølgelig hatt med mange småprodusenter, men begrenset det ned til fire. Inderøy Slakteris Inderøysodd, Gildes Innherredssodd, Terinas Ekte Innherredssodd og Trondhjems hermetiske sodd.
Jeg hadde helt ærlig forventa at seieren skulle gå til Inderøysodd, men et svar som definitivt ikke sto til forventningene mine var at Terina skulle få 18,7 av stemmene, nesten fire ganger så mye som Gildes Innherredssodd.

Her er det selvfølgelig naturlig å skille mellom trøndere og ikke-trøndere. Det viser seg kanskje ikke uventet at 50% av ikke-trøndere ikke forstår greia med sodd og at hele 50% av trøndere foretrekker Inderøysodd. Men fortsatt snakker vi en mye større andel Terina enn Gilde.

Så, er det kanskje Namdalinger som har svart Terina av lojalitet til bedriftens tilstedeværelse i Namsos? Ja. Alle respondentene fra Nord-Trøndelag som sverger til Terinas ekte Innherredssodd holder til i Namdalen, hvor den deler førsteplassen med Inderøysoddet. Men i Sørtrøndelag er det også nesten dødt løp mellom Inderøysodd og Ekte Innherredssodd.


Hvem av disse har sterkeste meninger om sodd da? Helt klart de som foretrekker Inderøysodd. De som foretrekker Trondhjems hermetiske sodd er de med minst sterke meninger om sodd.
I en av forskningsprosjektene som inspirerte denne undersøkelsen [6] var det en kommentar om at trøndere i større grad enn befolkningen i resten av landet sparte på soddbøttene og brukte dem til alt mulig annet etter å ha spist. Dette resultatet klarte jeg å gjenskape i min undersøkelse.

Nesten 50% av trøndere svarer at de alltid sparer på bøtta. Mange flere enn i resten av landet. Selv når vi eliminerer de som ikke spiser sodd er det et udiskutabelt flertall av trøndere som sparer på og gjenbruker bøtta:

Hjemmebrenning har en lang historie i norsk og trøndersk kultur, praksisen har både vært tillatt og forbudt, og da det sist ble forbudt i 1989 ble det anslått at den nasjonale produksjonen var på 3-5 millioner liter årlig, i snitt en liter pr. nordmann[7]. SSB fører ikke lenger statistikk på dette, bare legal produksjon. Det er derfor vanskelig å finne anslag på hvor mye som produseres. Det er likevel mange trøndere som mener at polsprit er en dårlig erstatning i den trønderske nasjonaldrinken karsk, og spørsmålet jeg stilte i undersøkelsen var derfor om man hadde hjemmebrent stående.

Her er også trønderne overrepresentert i forhold til resten av landet.

Nordtrøndere er særlig overrepresentert, og over 50% av de nordtrønderske respondentene har alltid eller tidvis hjemmebrent på lur. Men hvordan ser resten av landet ut om vi deler opp i landsdeler? Det er jo hjemmebrentkultur i andre landsdeler også?

Sørlandet er igjen statistisk irrelevant siden jeg bare fikk to respondenter som identifiserte seg som sørlendinger, og klappeland som også hadde bare to respondenter har jeg bare med for å straffe meg selv for at jeg inkluderte den dårlige vitsen. Det er fortsatt tydelige indikasjoner på at vestlandet (og muligens sørlandet) er landsdelene med minst kulturelt fellesskap med trøndere.
Men hvem har vokst opp med hjemmebrent som en del av kulturen rundt seg? Stemmer det at konfirmasjonen var da trønderen fikk begynne å drikke brennevin?

Respondentene i undersøkelsen sier ja. Over 50% av de som regner seg som trøndere oppgir å ha drukket hjemmebrent i ungdomsskolealder, mot ca 25% i resten av landet.

Det er også her nordtrønderne som drar statistikken opp. Over 70% av nordtrønderne har drukket hjemmebrent i ungdommen.

Jeg fikk ikke inn noen respondenter i aldersgruppen 19 og under, men det er ganske lett å se utviklingen i hjemmebrentskulturen, og at dette med årene har blitt mindre og mindre utbredt blant ungdom.
Den siste, og kanskje mest kontroversielle kategorien i undersøkelsen, angikk temaet kaker. Mine personlige observasjoner er at i familieselskaper er det ofte flere kaker enn gjester, og jeg ville finne ut om det var et spesifikt trøndersk fenomen eller bare rett og slett norsk kultur.

Her ser man et marginalt flertall trøndere som opplever dette fenomenet, men marginene er såpass små at det vil være interessant å bryte ned resten av landet i landsdeler for å se om dette kanskje er et enda mer utbredt fenomen noe annet sted i landet.

Det ser ikke ut til å være noen deler av landet hvor fenomenet 25 kaker på 20 gjester er like vanlig som i Trøndelag. Igjen er det litt dumt at jeg ikke har flere respondenter fra Sørlandet. Av de to jeg har svarte en at det vanlige antallet kaker på en barnedåp med 20 gjester var nærmere 5 og den andre svarte 25.

Litt overraskende for min egen del er det her sørtrønderne som drar opp snittet, mens nordtrøndernes respons er mer på linje med resten av landet.
Hvorfor er dette kontroversielt? Det har med neste spørsmål å gjøre.
Det neste spørsmålet jeg stilte gikk på hva som var respondentenes favorittkake. Her fikk jeg en del tilbakemeldinger på at det manglet alternativer for kaker som gulkak (suksessterte), romkak/telegramkak/napoleonskak med flere.

Her må jeg bare ta selvkritikk og legge meg flat. Særlig gulkaka har jeg selv også et nostalgisk forhold til, og jeg hadde ikke en gang med et “annet”-alternativ som svar hvor respondenter kunne skrive inn selv.

Selv om jeg ikke hadde med alle de 25 kakene på bordet ser vi likevel en forskjell på Trøndelag og resten av landet i at trøndere generelt er mer glade i bløtkake og kransekake, mens kvæfjordkaka, også kjent som verdens beste, er omtrent like populær overalt. Det som kan føre til litt feil resultat er at jeg brukte begrepet “tårnkak” om kransekake, og dette ordet er nok ikke like kjent utenfor Trøndelag.
Dialekt
Trønderdialekten er så mangfoldig at det nesten er urettferdig å kalle det én dialekt.
Mange tror at trøndere sier “Æ” i stedet for “jeg”, og det stemmer i store deler av landsdelen, men i innernamdalen vil for eksempel mange si “eig”, og nært svenskegrensa i Lierne og Snåsa sier man “i”.
Noen kilsjeer er palatalisering av dentaler (“mainn med hainnhoinn i bainn”) og apokoper (korter ned endinger av ord, i stedet for “jeg kjøpte en hel palle med dem og må nok kaste noen” ville en trønder droppet e-en i kjøpte, palle og kaste og dermed sagt “æ kjøft’ ei heil paill’ me’ mainnskiten, så æ må hiv’ nån”).
Blant responsen da jeg delte intensjonene mine om å lage denne undersøkelsen var flere tilbakemeldinger om dialekt, så jeg inkluderte likevel et par spørsmål.
Hvordan uttaler du navnet på Norges tredje største by, Trondheim eller Trondhjem?

Rundt 25% av trøndere bruker ordet Trondhjem fremfor det offisielle Trondheim som står på veiskiltene. Noe flere i resten av landet.

Klisjeen er at Trondhjemmere selv sier Trondhjem, og ganske riktig er det flere sørtrøndere som bruker denne uttalen.

Når vi går helt inn på bynivå kan vi se at rundt 40% her er uenige med kartverket og insisterer på Trondhjem, mens 60% sier Trondheim. Her kunne det videre vært interessant å se hvilke bydeler eller eventuelt hvilke sosioøkonomiske grupper i byen som bruker de ulike uttalene, men så inn på detaljnivå gikk ikke denne undersøkelsen. Da måtte man også fått inn mange flere respondenter for å få statistikken god.
Hva synes folk i ulike landsdeler om trønderdialekt?

Trøndere selv er de som er mest glade i egen dialekt, fulgt av østlendinger. Vestlendinger liker trøndersk minst.
Trøndersk er en dialekt som ofte blir etterlignet og parodiert, muligens nettopp fordi det finnes så mange tydelige trekk med palatalisering, apokoper, dialektmelodien og småord som “sjøh” og “veintle”. Men hvor gode synes vi andre i Norge er til å snakke trøndersk?

Blant respondentene på undersøkelsen er det bred enighet om at de som ikke har trøndersk som morsmål ikke får til helt å etterligne hvordan trøndere snakker. Særlig trønderne selv er nærmest enstemmige her.
Ord for sultfølelse er såpass variert i Trøndelag at selv om jeg følte jeg hadde ganske OK oppdekking med Sulten, Svolten, Sopin, Matin, Svang og Hungrig/Hongrig, valgte flere å krysse av på “annet” og legge inn sin egen uttale, derfor inneholder svarene både Solten, Soljten, Sultinj, Sveltinn, So(h)illtn, Soiljtn, Innjhul (veldig sulten), Svulten og Soilljtn. Selv om jeg føler at flere av disse nok kunne passert som samme ord valgte jeg å fokusere på de som faktisk fikk flere enn en stemme i denne omgang.

Ifølge svarene til respondentene i undersøkelsen er Sopin et ord som finnes i hele Nord-Trøndelag og Trondheim. Sør for Trondheim i Orkdal og Gauldal er det Svolten som tar over. Hungrig/Hongrig er hovedsaklig noe som brukes på Fosenhalvøya. Matin er det mest utbredte ordet i Innherred og ingen andre steder i Nord-Trøndelag, men finnes interessant nok også i Gauldalen.
Bannskap er noe enkelte ser på som språklig krydder og enkelte ser på som hovedrett. Banner trøndere mer eller mindre enn folk fra resten av landet?

Ifølge denne statistikken banner trøndere mer enn noen andre landsdeler. Differansen er så minimal at det er mulig tallene vil se helt annerledes ut med en større gruppe respondenter, men det er likevel en interessant tråd å gå videre med.
Kultur
Trøndersk kultureksport forbindes med rocketrekkspill, baris, bart og skinnvest, medaljegrossister i verdensmesterskaper og nostalgi om storhetstiden da Rosenborg slo Real Madrid en gang på nittitallet[8].

Av de som interesserer seg for fotball i undersøkelsen heier nesten alle trøndere på Rosenborg. Nord-Trøndere gir seg litt mer frihet til å heie på andre lag.
Kan musikk kalles rock om den har med trekkspill?

Her er det marginalt større enighet i utsagnet blant trøndere enn blant ikke-trøndere.
Respondentene ble bedt om å velge sin favoritt blant et knippe kjente, etablerte trønderske rockeartister.

Her er det relativt likt både hos nordtrøndere, sørtrøndere og resten av landet. Åge Aleksandersen og Dum Dum Boys er størst, fulgt av Hans Rotmo og Vømmøl. En liten andel foretrekker DDE. Her var det 11 ulike svaralternativer, og for å få bekreftet de regionale variasjonene som antydes her mellom Nord- og Sørtrøndelag og resten av landet måtte man hatt større datamengde.
Har du eller noen i din nærmeste familie hatt bart (uten skjegg) i din levetid? På dette spørsmålet ser vi en tendens til at klisjeen om trønderbart stemmer, og antallet respondenter som selvidentifiserer som trøndere som svarer ja på dette er større enn andelen i resten av landet.

Er trønderbart mest et sørtrøndersk eller et nordtrøndersk fenomen?

Selv om en noe større andel nordtrøndere enn sørtrøndere svarer at de eller nær familie har hatt bart i respondentens levetid er differansen såpass marginal at det er mulig differansen ville blitt utjevnet med et større datasett.
Hva slags ski har trønderen?

Trønderne som svarte på undersøkelsen hadde i hvert fall større andel ski ment for fremkomstmiddel enn ski for fart og spenning. Og selv om de fleste som har ski krysset av for langrennski er dette også bare 23,5% av respondentene. Hvor treffende det er for Trøndelag som helhet at under 1/4 av trøndere har ski er uvisst, men det er i hvert fall realiteten hos det utvalget av min utvidede omgangskrets på Bluesky og Facebook jeg traff da jeg postet denne undersøkelsen.
Klisjeen om trøndere og ski blir også forsterket av at trøndere i et par av de siste olympiske vinterleker har tatt så mange medaljer at om fylket hadde vært skilt fra resten av landet ville republikken Trøndelag vært høyt oppe på medaljestatistikken. [9]

En svært liten del av utvalget som gjennomførte undersøkelsen oppga å ha pallplasseringer fra VM og OL, og det er lite differanse å se mellom trøndere og ikke-trøndere om man tar for gitt at alle har svart ærlig på dette spørsmålet. En bedre måte å finne ut det reelle svaret på hvor mange trøndere som har pallplasseringer fra internasjonale konkurranser i forhold til andre nordmenn er nok å telle trøndere på de offisielle medaljestatistikkene og dele på innbyggertallet.
Helt på tampen av kulturbolken ble respondentene bedt om å ta stilling til tre polariserende kulturbastioner fra trøndelag: Petter Northug, Joralf Gjerstad og DDE. Her ble de bedt om å identifisere seg med en av to ytterliggående uttalelser, enten veldig positiv eller veldig negativ til denne personen/gruppen.

25% av de spurte trønderne stiller seg positivt til Petter Northug, mot under 5% i resten av landet.

Joralf Gjerstad er noe mindre polariserende, med 28,7% støtte blant trøndere og 15,9% i resten av landet.

DDE har også større støtte internt i Trøndelag, med 33% positive respondenter fra fylket og 19,5% i snitt i resten av landet.
Rånekulturen har også alltid stått sterkt i Trøndelag, og ifølge mine anekdotiske bevis og personlige observasjoner fra oppveksten har det svenske Volvo-merket hatt stor plass i trønder-sjelen. Har større andel trøndere eid minst en Volvo enn resten av landet?

Her har trøndere og ikketrøndere den likeste andelen i hele undersøkelsen, med henholdsvis 14,8% trøndere og 14,6% ikketrøndere som oppgir å ha eid Volvo. Av disse igjen er det en noe større andel ikketrøndere som oppgir å aldri ha eid et annet merke.
Diskusjon
Denne undersøkelsen har en begrenset datamengde, og siden den ble utført i det utvidede nettverket til undertegnede på hovedsaklig Bluesky og delvis Facebook er den heller ikke demografisk fullstendig representativ for fylket. Det tydeligste eksemplet er nok sorteringsspørsmålet om politisk tilhørighet, hvor Rødt, SV og MDG sto for omtrent en tredjedel av respondentene hver. I enkelte av spørsmålene vil nok dette ha større utslag enn andre, for eksempel på kultur og personlighet, men siden sammenligningen min i analysen av tallene stort sett dreier seg om kategoriene trøndere mot ikketrøndere og nordtrøndere mot sørtrøndere mener jeg likevel det vil gå an å finne relevante resultater.
Jeg valgte å gå for selvidentifisering av “trønderskhet” fremfor å skille mellom trøndere og ikke-trøndere ut fra fødested eller nåværende bostedsadresse, siden jeg følte begrepet “trønder” ikke nødvendigvis betyr hverken at man er født i eller for øyeblikket bor i trøndelag, og at man dessuten både kan fødes i og/eller for øyeblikket bo i trøndelag uten å være trønder. Enkelte vil kanskje påpeke at det dermed ikke blir noen målbar størrelse på eksakt hvem som defineres som trønder, men jeg forsvarer fortsatt valget med at kulturell tilhørighet er et begrep som er mer sammensatt enn bare geografisk tilhørighet eller fødested [10].
Med sitt begrensede omfang kan denne undersøkelsen i beste fall sees på som en pilotundersøkelse, men svarene på flere av spørsmålene gir likevel grunn til å tro det reelt er kulturell forskjell på trøndere og folk fra andre landsdeler. Det er også verdt å se videre på at særlig vestlandet peker seg ut som landsdelen med minst kultur til felles med Trøndelag, og i en undersøkelse med flere respondenter vil det også være interessant å få mer tall på sørlandet, en landsdel denne undersøkelsen bare hadde to respondenter fra og derfor i stor grad ble oversett i den påfølgende analysen av dataene.
Forskjeller mellom Nord- og Sørtrøndelag kom også tydelig frem i flere spørsmål. En mulig feilkilde her kan være at brorparten av sørtrønderne sokner til Trondheim, og at om man hadde analysert tallene om igjen og sett de andre sørtrønderske regionene opp mot Trondheim ville man kanskje sett at det er mer relevant å skille mellom By-trønder og bygde-trønder enn nordtrønder og sørtrønder, eller at det kulturelle skillet kanskje ganske enkelt er “storbyen” Trondheim i forhold til resten av Trøndelag.
At jeg brukte en tidvis humoristisk spørsmålsformulering og dessuten valgte å ha med noen litt mer useriøse svaralternativer på enkelte av spørsmålene og lot respondenter skrive inn egne svaralternativer under “annet” var nok en bjørnetjeneste mot meg selv til jeg skulle gå gjennom og analysere dataene, men samtidig har jeg tro på at den litt uhøytidelige tonen i undersøkelsen gjorde det enklere for mange å fullføre.
Oppsummering
Det er definitivt grunnlag for å utvide denne pilotundersøkelsen til et større forskningsprosjekt. På så godt som alle spørsmålene i undersøkelsen har svarene til trøndere skilt seg ut fra resten av landet. I et større prosjekt vil det også være en idé å finne frem til spørsmålene i oppgaven på grunnlag av en rundspørring på hvilke klisjeer og stereotyper folk forbinder med trøndere. En større undersøkelse trenger heller ikke være trøndersentrisk, det er tilsvarende klisjeer og stereotyper forbundet med alle landsdeler, og det kunne gått an å identifisere flere av disse, i hvor stor grad de er relevante, og hvilke klisjeer og stereotyper vi eventuelt forbinder med feil landsdel.
Kilder
10 Sources
1.Trondheim i Store norske leksikon p. https://snl.no/Trondheim. Knut A Rosvold. Published: 2026
2.Martin Kvænnavika. https://www.steinkjerleksikonet.no/kvaennavika_martin. Steinkjerleksikonet. Published: 2026
3.Hvem er den originale trønderske raringen? http://adressa.no/magasin/i/y4kG8J/hvem-er-den-originale-troenderske-raringen. Fredrik Skaget Øien, Jacob Storgaard Jensen. Published: 2022
4.Den trønderske kjempen. https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/den-tronderske-kjempen/. Live Vedeler Nilsen. Published: 2021
5.Snorres Kongesogur. https://www.heimskringla.no/wiki/Soga_um_Olav_den_heilage. Snorre Sturlasson. Published: 1900
6.Sodd mellom håndverk og industri. Forestillinger om sodd. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000030812. Oddveig Storstad. Published: 2013
7.Hjemmebrenning – Store Norske Leksikon. https://snl.no/hjemmebrenning. Øystein Øystå. Published: 2024
8.History: Rosenborg 2-0 Real Madrid. UEFA Champions League 1997/1998. https://www.uefa.com/uefachampionsleague/match/54448–rosenborg-vs-real-madrid/. UEFA. Published: 2026
9.32 gull – 27 sølv – 18 bronse. https://www.nrk.no/trondelag/32-gull—27-solv—18-bronse-1.11523237. Tor Berre. Published: 2014
10.Læreplanverket: Identitet og kulturelt mangfold. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/. Utdanningsdirektoratet. Published: 2024